Min historie, den natten jeg vendte om. Sola, 16.11.2024 Da vekkelsen brøt ut på Solheim bedehus okt. 1975, så var vi alle berørt av den. Jeg husker at Oddvar kom ned en kveld etter arbeid, jeg lå og hvilte på sofaen. Margot var på kjøkkenet og vasket opp etter middagen. Oddvar var litt nedtrykt, og jeg spurte litt etter. Han var jo nettopp nygift og bodde i kjelleren hos Benna og Kari Ann. Han var ikke kommet med i vekkelsen enda, da det var bare Benna som hadde kommet med etter det jeg husker. Jeg tenkte at Oddvar var urolig, og spurte om han hadde tenkt å bli en kristen. Han innrømmet at det var så, og da sa jeg at han måtte gå og omvende seg den kvelden, for jeg visste at møtene fortsatte. Han ble litt oppfarende, og så kom det: "men du da"? Jeg svarte at det blir for vanskelig for meg, da det blir for mye motstand i heimen. Han gikk etter hvert hjem og gikk på møtet den kvelden og omvendte seg. Fikk høre at Magne og Anne Lise også ble med etter hvert, og mange med dem. Jeg hadde lest mye i den Bibelen som Margot og jeg hadde fått av mor og far, både før og etter vekkelsen. Jeg var urolig, og når vi var ute på fest, så trivdes jeg aldri. Slik gikk jeg i ett år etter at brødrene mine hadde blitt frelst.   Så var det en natt jeg måtte stå opp. Jeg fikk ikke sove på grunn av sterk storm og regn ute. Strømmen var borte og jeg satt i stua på Måkeberget med et stearinlys, og det var langt på natt, og det var natt i min sjel. Plutselig blir det helt stille, hørte ikke stormen lenger. Jeg så ut av et vindu som vendte mot nord, og det var som skydekket revnet, og et lys skinte på himmelen. Det er vel en stjerne tenkte jeg, men jeg syntes det beveget seg. Da kom jeg til å huske på den sangstrofen:" mitt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn". Det var en sang jeg hadde hørt hjemme når mor og far sang, og Else spilte piano. Det var fremdeles like stille ute, og Herren var nær i stua vår. Og Han gjorde det klart for meg at det var siste gang Han kalte, og jeg måtte vende om. Jeg fikk også en nød for familien min at de også måtte bli frelst. Det var ennå natt, og tiden til jeg kunne få snakke med far virket som en evighet. Jeg gikk og banket på hos han klokken fem på morgenen. Jeg stod og gråt, og han visste med en gang hva som stod på. Etter den natten ble det et nytt liv for meg. Jesus kom inn, og ved sitt ord førte Han meg fra lys til lys ved Den Hellige Ånd inntil " Morgenstjernen" gikk opp i mitt hjerte. Jesus ble alt for meg, og det er Han jeg ønsker å vitne om. Nå er det 47 år siden den natten, og fremdeles er det Jesus Kristus og Han korsfestet for mine synder jeg ønsker å høre i forkynnelsen ved Lov og Evangelium.   Et ord fra Titus kap. 2, 11-13 til slutt: "For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker, idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og til å leve rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Krist herlighet" Einar