Oddvar døde 27.06.2013, men før ha døde oversatte han en bok fra en Dansk forfatter som heter Marius Jørgensen, med tittel “De første ting”. Jeg har tatt vare på restopplaget, dersom du ønsker å lese boken er det bare å ta kontakt. Jeg vil gjengi den spesielle hilsen han har til familie og venner i boken fra 2012. Bernhard Sunde 16.11.2024. Et testamente som gjelder deg for evigheten. Til alle våre barn og barnebarn, søsken, familie og venner og andre bekjente i håp og løfte om å møtes igjen på den nye jord, som Gud har gjort i stand til sine troende på Jesus Kristus! Dette gjelder for rik, fattig, onde og gode, her er ingen forskjell! En arv gjelder jo ikke før den som har opprettet den, er død. Det er den åndelige arv som er testamentert skriftlig gjennom Bibelen og som vi alle har fått del i ved Jesu Kristi Død og oppstandelse! Ved å få del i en arv må vi nødvendigvis ta imot gaven, som gis uten betingelser, uten grunn i verdighet, eller bakgrunn! Målet er at leserne skal få innblikk i de bibelske tanke og mening med oss mennesker og det mysterium vi er satt inn i her på jord. Dette er ikke en selvfølge, at alle vet og forstår dette i vår tid. Kristendomsfaget i skolen er så «utvannet» og marginalisert at det er vanskelig å orientere seg om innholdets mening. Grunnen er at religionene sidestilles og undervises som om alle religionene er bærer av sannheten. For, er ikke begynnelsen rett, blir heller ikke fortsettelsen rett. Spørsmålet om der er noe liv etter den legemlige død har vørt et tema gjennom alle tider. Denne sannhet er radikal og høyst unaturlig, som mange tviler på, fordi de fleste søker den med sin forstand og ikke med troens åpenbaring. Menneskelivet er «frøet» til det evige liv. Vi er i et «larvestadium» i livets tre faser. Det evige liv begynner etter døden. Bibelen taler klart om to utganger fra dette liv, evig fortapelse eller det evige liv. De fleste kjenner ikke Bibelens tale om de evige ting, av den grunn bryr de seg heller ikke om sin evige eksistens ansvar over sitt liv på jorden. Vår forstand fatter ikke livet etter døden, derfor lever vi som oftest, på en slik måte, å få mest mulig ut av dette livet, og prøver å lage, hver for oss, et lite «paradis» her på jorden, slik er vår natur innstilt etter syndefallet. Livet går så fort, at skal jeg skrive og si noe av verdi til våre barn, må jeg gjøre det nå mens tankene er klarest og livserfaringen best, gjennom opplevelsen av godt og vondt i alle livets faser. Jeg har prøvd det meste i livets skyggeside og livets lykkeside, og mye av dette kunne jeg godt vært foruten, menneskelig talt, men Guds visdom er uransakelig og Gud vet hva som tjener til det beste for oss. For denne livserfaringen trenger vi for å utvikle oss mot det mål Gud selv har bestemt med den enkelte av oss. Her er ingen utlært. Derfor ønsker jeg for fjern og nær, å formidle det budskap som kan forvandle deg og meg innenfra, og ikke det ytre som de fleste tror religion dreier seg om. Ordet fra Gud kjente jeg fra skole og hjem, og det forfulgte meg, selv om jeg gjorde mitt beste for å undertrykke det i rus, festing og alt som følger med et slikt liv. Min livsfilosofi var å få mest mulig ut av livet, uten innsikt i våre forfedres liv og historie. Jeg levde i en «luftboble» uten mål og mening. Så lenge livet «smiler» til oss og går sin vante gang, er det mulig å få «fred for Gud» til visse tider. Følelsen av den tilstand er behagelig for vår natur (kjødet), og sjelen sover i «mørke», men når urolige tanker, ved Guds kall og sorg og ulykker rammer oss, og vi våkner til virkeligheten igjen, da er ropet til Gud tilbake… (for mange er det slik, andre sier;) – hvis det finnes en Gud da? Egentlig roper mange ut i det tomme intet. Ofte vet og kjenner sjelen mer til Guds eksistens enn forstanden. Den roper, mens natur, fornuft og vilje stritter imot. Det hører vi fra folk som har opplevd håpløse situasjoner og blitt berget fra en eller annen ulykke, der de har ropt på Jesus, og mener de selv er blitt bønnhørt. Kjære dere, mitt ønske er at akkurat du skulle få tak i Ham, Jesus Kristus, gjennom denne lille bok, eller du som allerede tror på Jesus, kunne få en dypere innsikt og glede i troen, og se dypere mening med livet på jorden. Personlig er jeg av syn og mening Lutheraner, men lukker ikke øynene for andre syn og nyanser, kan ha like stor livsrett som mitt eget. Med hensyn til meg selv, har det i de siste 15 år av mitt liv, vært min lodd å være mer eller mindre en «åndelig uteligger» uten fast menighet. Men du som har en menighet, søk ikke å løsrive deg fra den, hvis du i din enfoldighet får leve ved din tro. Det er ikke noe enkelt liv å være utenfor heller, men for meg var det en nødvendighet, sammen med den «blindfødte» les Joh 9 kapittel. Synes jeg har mye til felles med denne blindfødte som hadde fått syn. Han møtte Jesus utenfor synagogen, for han var blitt kastet ut derfra, for de tålte ikke hans vitnesbyrd. En slik situasjon er mange kristne mennesker i dag. Der de ikke si det de har sett og mener, av frykt for sin plass i kirkesamfunn og menighet. Ofte tror jeg at faren er større innenfor enn utenfor. Maktsyke og ærekjære mennesker skyver i sin blindhet og intoleranse, mennesker ut fra kirker og menighet. Men Guds trofasthet er stor. Han kan bevare oss inntil enden, og løfte om at han skal føre oss frem til sjelenes frelse gir oss daglig nytt mot til å gå mot evigheten med HÅP! Oddvar Sunde. 2012